I går sprakk nyheten om at Kjetil Rekdal og Vålerenga avslutter samarbeidet. Med det mister klubben en av sine mest markante skikkelser gjennom tidene.
Kjetil Rekdal var mannen som ledet Vålerenga til cupgull i 2002, og som slo tilbake etter et 2003 på kanten av stupet med å ta sølv i 2004 før han sørget for å bryte Rosenborgs gullrekke da han tok seriegullet hjem til Oslo i 2005. Prestasjonene og resultatene i den perioden ville alene ha gjort Kjetil Rekdal til en Vålerenga-legende.
Men jobben Rekdal gjorde etter at han kom tilbake til Vålerenga før 2013-sesongen er antakeligvis viktigere og større enn det som skjedde i første halvdel av 2000-tallet. Klubben holdt på å gå konkurs (igjen), og Rekdal ble møtt med helt andre økonomiske forutsetninger enn han ble forespeilet før han signerte. Det å komme seg ut av en økonomisk hengemyr er kanskje ikke like sexy som å vinne et seriegull, men gudene veit hvor vi hadde vært i dag hvis ikke Kjetil Rekdal hadde jobba dag og natt for å berge stumpene av klubben i tida etter at han kom tilbake. Det hadde han ikke gjort hvis han ikke hadde elsket Vålerenga.
Husk at valget stod mellom Jan Jönsson og Kjetil Rekdal da ny trener skulle ansettes mot slutten av 2012. Jönsson virker som en fin fyr og en dyktig trener, men jeg er jævlig glad for at ikke klubbens framtid skulle stå og falle på ham under den siste krisen.
Nå forlater Rekdal en klubb som er i ferd med å bygge opp et solid fundament. Vi er i ferd med å kjempe oss ut av tvangstrøya som er Ullevaal Stadion, vi har fotballnorges skarpeste hue på plass som daglig leder, og klubbyggeren Ronny Deila har det sportslige ansvaret. Klubben er utvilsomt i de beste hender, og sånn sett var det riktig tidspunkt for Rekdal å si takk for seg. Dessuten har nok Reka kjent på presset av å være alt mulig-mann i den klubben i Norge med mest trøkk rundt seg.
Han fortjener å senke skuldrene nå.
Forrige gang Rekdal forlot Vålerenga ble det et litt trist sorti. Etter en periode med svake sportslige resultater i sesongen etter seriegullet følte Rekdal at han måtte ta ansvaret og forlate klubben. Når en trener forlater en klubb mens alle pilene peker nedover sier det seg selv at avskjeden ikke nødvendigvis blir så hjertelig fra noen av partene. Derfor er det godt at alt ser veldig annerledes ut denne gangen. Som vi skrev i går: det at Rekdal forlater klubben nå tyder på at den akutte fasen av redningsaksjonen er over. Pilene peker oppover, og Vålerenga-legenden Rekdal kan få den avskjeden og hyllesten han hadde fortjent etter prestasjonene på 2000-tallet, og som han fortjener enda mer nå.
I ettermiddag reiser ”Iskrigerne” til Kongsvinger Ishall for runde 39 i Get-ligaen. Kampen starter klokka 16.00, og vi regner med at gutta bygger videre på 5-2-seieren over Stjernen fra torsdag.
Enda verre enn Jønsson, første valget var Høgmo !! Han som betaler sa nei ?!