Engamorgen søndag 13. mai: Seier i Sandefjord, men euforien uteblir

Sam Johnson med sitt sjette seriemål for Vålerenga i går.
Foto: Grydis.no

Vålerenga tok endelig en trepoenger igjen i går, mot kriserammede Sandefjord. Som forventa er reaksjonene på seieren delte.

Hvis man tar seg en runde på Twitter finner man fort Vålerenga-folk som mener at en seier er en seier, og at de tre poengene i Sandefjord var akkurat så mye vi kunne håpe på å få ut av gårsdagen. Samtidig er det mange som gir uttrykk for at det spillemessige var langt under pari, at et så ræva lag som Sandefjord skal kjøres over (noe vi ikke klarte), og at kampen i går derfor er et tegn på at utviklinga under Deila ikke har vært god nok.

Og det er egentlig lett å skjønne at folk har delte meninger etter at vi har spilt ni runder av årets sesong. For Vålerengas prestasjoner og resultater har framstått schizofrene i 2018.

Vi er det laget som har scoret nest flest mål, kun slått av serieleder Brann. Samtidig er vi det laget som har sluppet inn fjerde mest. Til sammenlikning bergenserne sluppet inn kun to.

Før kveldens kamper ligger vi på en tredjeplass på tabellen, á poeng med Rosenborg som alle og en hver har tippa at skal vinne serien med klar margin. Samtidig klarer vi ikke å overbevise hjemme mot Haugesund eller borte mot dumpekandidaten Sandefjord, og trengte altså et straffespark for å klare å score i sistnevnte kamp.

Og etter at nesten en tredjedel av sesongen er ferdig står vi med kun to tap, og vi har nå spilt åtte kamper på rad (inkludert cupkamper) uten nederlag. Men de to tapene vi har fått så langt denne sesongen var til gjengjeld så ekstremt svake at det var vondt å se på.

Så hva skjer egentlig, Vålerenga? Skal vi gå gjennom hele sesongen med helt ok resultater, men uten å spille underholdende eller overbevisende fotball? Skal vi fortsette å score bra med mål, men lekke som en sil bakover?

Som Skog var inne på i kampreferatet i går, så virka forsvaret vårt mer solid enn på lenge i kampen mot Sandefjord. Og vi får bare håpe at den viljen til å trøkke til i duellene dyrkes i tida framover, sånn at vi kan slutte å slippe inn mål i bunnlag-frekvens. Det er blitt sagt at angrep vinner kamper, mens forsvar vinner mesterskap, så det å tighte opp bakover er nok ikke noe dumt sted å begynne.

2 kommentars på “Engamorgen søndag 13. mai: Seier i Sandefjord, men euforien uteblir

  • 13. mai 2018 i 14:00
    Permalink

    En herlig 3 poenger finnes ikke lette kamper. Første gang på naturgress i år! Et bunnlag som er desperate for å snu trenden ikke lett match nei. Forøvrig vant Brann og bare 1-0 i Sandefjord !

    Svar
  • 14. mai 2018 i 05:06
    Permalink

    I følge Thomas Myhre hos Eurosport, så har vi keeperen som har vært den 3.dårligste i eliteserien til nå, kun bedre enn keeperen til pipiper og denne spilloppmakeren til Start man møtte tidlig i sesongen.

    Det er stygt å si det, men jeg er enig med Myhre. Feltarbeidet til Kwarasey er ekstremt suspekt. Enten så går han ut hvor det ikke er naturlig å gå ut som f.eks mot Ranheim, eller så står han pinnestiv på streken hvor det var mer naturlig for han å bevege seg ut.

    Det er åpenbart at Deila ønsker spillere han “kjenner” , men signeringen av Kwarasey var unødvendig, m.t.p hva klubben behøvde av spillere. Og det fremstår mer og mer som det har gått prestisje i å ha Kwarasey i mål. Kwarasey har gjort langt flere “brølere” i første del av sesongen i år, enn hva Sandberg gjorde i første del av sesongen i fjor som åpenbart medførte at man signerte Kwarasey.

    Etter min mening så blir det for enkelt å vurdere en keeper kun basert på antall mål sluppet inn. For hvis forsvaret foran er lekk som en sil, så er det begrenset hvor mye keeperen bakom kan “rydde opp”. Så i stedet bør man vurdere keeperen utfra tilfeller hvor mål har blitt sluppet inn pga dårlig forsvar og hvor keeper utfra mer nøytrale retningslinjer ikke har hatt mulighet til å forhindre baklengs. Hvor keeperen har “Neuer”-tendenser som gjør at det likevel ikke har blitt baklengsmål. Alternativt for de som holder med Manu “De Gea”-tendenser. Men så har man kriterier hvor man hadde forventet at keeper hadde gjort mer. Og der er et av målene til Haugesund et godt eks. Når en dødball nærmest blir slått inn på streken til Kwarasey, så bør man kunne forvente at keeper rydder opp på egen strek. Det er liksom ikke som mot Ranheim hvor Kwarasey er omtrent på vei inn i Trondheim sentrum

    Vi har 15 poeng i år. Med en mer tilfredstillende keeper så ville vi minst ligget på samme poengsum som Rbk. Hadde vi derimot hatt f.eks skarrenes keeper så ville vi vært nr 2

    Svar

Legg igjen en kommentar til Daniel Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *