Engamorgen lørdag 7. juli: To iskrigere legger opp, og derfor signerte Carvalho

Magnus Fischer legger opp. Foto: Jarl-Erik Sandberg / jesphoto.smugmug.com

Vi starter nyheten med at Magnus Fischer og Rasmus Juell legger opp i en alder av henholdsvis 24 og 27. Begge to satser nå på en jobbkarriere, Rasmus Juell satser på å bli brannmann. I god Vålerenga Hockey-tradisjon, får vi si. Og Felipe Carvalho trives i Oslo.

 

Det er synd å miste de gutta, men samtidig er det forståelig. For å være ærlig forstår jeg alle som legger opp fra norsk ishockey. Hvis du ikke er 100% motivert til å slite livet av deg i røtne ishaller rundt om for lite penger, så er det ikke noe poeng å drive med det. Så lenge man har muligheten til å kanskje bli proff i utlandet så har man noe å jobbe for, for da er det faktisk mulig å legge seg opp litt penger. Men driver du i Get-ligaen så er risikoen relativt stor for at du ender opp med kroniske skader i en alder av noen og 30, uten særlig oppsparte midler eller utdannelse. Også skal du rett ut i arbeidslivet for å betale husleia.

Det er tøft, og jeg mistenker at for mange er det kun kjærligheten til sporten og livet i garderoben som gjør at man fortsetter.

Vi takker Rasmus og Magnus for innsatsen, for den manglet det ikke på. Og lykke til videre.


 

Felipe Carvalho har signert en treårskontrakt med Vålerenga, og Reidar Sollie graver i hvorfor. Kontrakten hans løper til sommeren 2021. Han sier han stortrives i Oslo, og han ønsker å utvikle seg som fotballspiller. Målet er VM i 2022 med Uruguay.

Selv om det rare Arsenal-ryktet dukket opp (Men Arsenal dukket visstnok ikke opp, Eurosport..) så har Carvalho og Liverød vært klare på at det beste nå er stabilitet og utvikling. Og det er jo en fjær i hatten til Vålerenga at han ser på oss som en slik klubb. Samtidig ligger det vel i korta at det kan komme en overgang til noe større. Jeg tror ikke han er Vålerenga-spiller dersom han er i 2022-troppen til Uruguay.

Uansett er det flott at Carvalho blir med videre, og dersom han fortsetter utviklinga kan han bli en av de beste stopperne i Norge. Han er også en meget positiv innflytelse på klubben sjøl. Jeg så han selv i kafeteriaen under pausen i damekampen Vålerenga-Lyn nylig. Han går og hilser på absolutt alle, enten håndhilser eller med øyekontakt. Smiler og ler. Han har en stor personlighet.

Overgangsvinduet åpner snart, og Deila varsler ikke mye aktivitet. Han drar uansett på ferie, men jeg tipper telefonen er påskrudd.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *