I dagens Engamorgen bruker vi tid til refleksjon rundt augustproblemene Vålerenga har på fotballbanen, tredjeperiodeproblemene Vålerenga Hockey hadde i Sarpsborg og de grunnleggende problemene i den internasjonale idrettsorganiseringen.
Aftenposten meldte i går at Kjetil Rekdal har sett seg lei på at vi gjør det dårlig i august, og at treneren derfor vil vurdere to sesongoppkjøringer for det som burde være landets beste fotballag.
– Vi har gått gjennom og sett hva vi har gjort de to siste årene, så vi har en viss formening. Men i fotball kan man aldri være sikker. Vi har truffet bra på oppkjøringen på vinteren både i 2015 og i 2014, så får vi se hva vi gjør på sommeren, sier Rekdal til Tanta i Akersgata.
Det spekuleres i om Vålerenga vil ha en “mini-sesongoppkjøring” i juli.
– En ny oppkjøring på sommeren kan være en løsning. Vi diskuterer flere ting. Det er litt vanskelig å si allerede nå hvordan vi skal trene i juli og august. Men en oppkjøring til er en god tanke. Men vi må også tåle trøkket som kommer. Vi har vært med i medaljekampen to år på rad til august. Da har snakket kommet, fokus har blitt på det, det har vi ikke taklet. Det er også en faktor oppi det hele. Vi må bli sterkere mentalt, der er det veldig mye å hente. Vi må bli flinkere til å takle forventningene som omgivelsene legger på oss, sier Rekdal.
Før årets sesong økes også treningsmengdene og VIF trener hardere og mer intenst enn noen gang. Aperopet setter pris på at det fokuseres på problemet. Fjoråret viste imidlertid at augustproblemet like gjerne satt mellom øra som i beina. Ta fjorårets bortekamp mot Rosenborg (2-0-tap 16. august). Den skiller seg ikke vesentlig i dominans, intensitet og gjennomføring fra hjemmekampen (1-0-tap 6. juni).
Og se på noen av fjorårets mest frustrerende kamper, slik denne skribenten ser det: Hjemmekampene mot Aalesund (3. mai) og Bodø/Glimt (28. juni). I begge tilfeller eier vi kampen i halvannen omgang, før vi usikkerheten tar oss og vi spiller mer og mer tafatt, slik at det kan synes som om vi ønsker å gi bort kampen.
At det fokuseres på august kan imidlertid gjøre at Rekdal narrer spillerne til å tro at resten av sesongen skal fungere fint. Som mental øvelse er det opplagt at lite fungerer så fint som en spillergruppe som er sikker på at de skal klare seg godt. Og Vålerenga har ikke vært et strålende lag august de seneste årene.
Slik har det sett ut for VIF:
- 2015: Fire tap, 1-0-seier mot Tromsø.
- 2014: To tap, tre uavgjorte
- 2013: Ett tap, tre uavgjorte
- 2012 To tap, 3-1-seier over Odd, 4-0-seier mot Sandnes Ulf,
Tap i Sarp
Selv om det aldri er morsomt å tape, er ikke Aperopet altfor deppa etter gårsdagens tap i Sparta Amfi. Les hvorfor og se de to viktigste målene i vårt kampreferat. Det vesentlige nå er at laget er 100 % i morgendagens hjemmekamp mot Manglerud/Star på Jordal. For det er vår arena. Du husker det, M/S?
IAAF, FIFA & NFF
Det kan diskuteres hvor mye dopingrapporten og det internasjonale friidrettsforbundet har med Vålerenga å gjøre. Andreas Seliaas (som har fotballhjarte på rette staden) og ESPN-kommentator Bonnie Ford (med ukjent fotballhjerte) har skrevet gode kommentarer om IAAF og doping i lys av rapporten.
For Aperopet handler overførbarheten til fotballen generelt og norsk fotball spesielt først og fremst om åpenhet og transparens, maktkonsentrasjon og redelighet. Takket være sine ledere og strukturer har de internasjonale idrettsorganisasjonene (IOC, Fifa, Uefa, IAAF) mer riper enn lakk på disse feltene. Under Yngve Hallén virker det som om NFF også har blitt mer lukket, makta har blitt mer konsentrert og som om redeligheten har endt opp lenger ned på prioriteringslista.
Det er derfor gledelig at valgkomiteen i NFF har innstilt Terje Svendsen NFF som ny fotballpresident, og at han sier at han vil kjempe for mer åpenhet i norsk fotball. Litt mer betenkelig er det som omhandler Svendsens rolle i å selge TV-fotballen til C-More i skjul.
“Mer åpenhet” er et veldig enkelt slagord, men desto vanskeligere praktisk som øvelse.
