Man våkner opp og er ganske sur, eller snarere sint, etter en kamp som gårsdagens mot Bodø/Glimt. Kampen gjør at Vålerenga nå har seks strake kamper uten tap. Dessverre har vi ikke fem kamper på rad med seier, og grunnen er et ordentlig drittfotballag.
Det ble altså ikke fem seire på rad, men likevel synes det underlig med Dagbladets konklusjon av at rekka blir brutt svært brått. I stedet blir det en litt lengre variant av ei annen rekke: Seks på rad uten tap, i tråd med hva NRK skriver.
Men for Dagbladet er glasset alltid tomt. Vi ser litt på kampen.
Først det negative:
Hvordan i all verden er det å holde med et lag som Bodø/Glimt? Hvordan er det å “spille” på et lag som Bodø/Glimt? Hvordan ser det ut på en Bodø/Glimt-trening? Torsketemmerne er gode på tre ting: Parkere bussen, kontre og hale ut tida.
Er treningen delt i tre økter der den første består i å stå så tett på hverandre som mulig, sideforskyve med høyt aggresjonsnivå.
Den andre er spurttrening med ball.
Og den tredje er å bruke så forbanna lang tid som du overhodet kan på å ta et innkast, sparke ballen inn på banen igjen eller på å reise seg etter at man har falt.
Good riddance!
En seier for anti-fotballen kalte vi det i kampreferatet.
Et av hovedproblemene er jo at dommeren lar dem holde på. Rett før timen var spilt sa jeg til sidemannen på Ullevaal Stadion i går “Glimt-keeperen får gult kort for uthaling av tida i det 89. minutt”. 15 sekunder før det 89. minutt er ferdigspilt vifter så Skjerven med kortet til den usportslige tosken Sergiy Pogorilij i Glimt-målet.
Intet nytt fra vestfronten!
Og slik fungerer laget gjennom nitti samfulle minutter. De later som de ikke ser ballen når de skal ta innkast. De ruller inn på banen igjen etter å ha latet som om de er skadet. Og benken later som de ikke ser at en av deres egne spillere ligger nede og at dommeren kaller inn det medisinske apparatet. Når sjamanen fra nord endelig kommer innpå så viser det seg at krigeren fra havgapet bare trenger noen til å holde seg i hånda for å komme seg av banen.
– Jeg synes da ikke vi drøyde så mye. Men vi fulgte kampplanen, sier trener Bjørkan til VG.
Dagsavisen oppsummerer hva denne kampplanen var:
“Spørsmålet var hvor mange Glimt ville legge i forsvar. Svaret ble stort sett ni.”
Joda, gutter er gutter.
VPN foreslo for en årrekke siden at spillere som later som om de har en skade skal påføres skaden de later som de har. Det var 100 % sikkert etter en kamp som gårsdagens.
At dommeren heller ikke klarer å se at Wæhler holdesi drakta og rives ned innenfor deres 16-meter er jo synd, både Bodo.nu og Aftenposten syns det skulle vært straffe.
Så det positive:
Simen Juklerød hadde en trener i Bærum som oppfordret ham til å skyte mest mulig, forteller han til VG.
– Jeg hadde en trener, Tor Berntsen, i Bærum som fostra meg opp ved at jeg fikk dyrke venstrefoten min. Det var frispark, cornere og straffer. Jeg fikk ta det meste, og han oppfordret meg til å bruke venstrefoten hele tiden, sier Juklerød til VG, etter kanon nummer to på to kamper.
Aperopet støtter uttalelsen, og ser gjerne venstrefoten i bruk igjen og igjen og igjen, selv om han selv ikke mener han fortjener tilnavnet “Magic Juklerød”.
Til slutt det aller beste:
Bodø/Glimt har fem kamper på rad uten seier, og er på vei ned. Vi kommer ikke til å savne dem.
Og framover:
Og neste helg er det ny kamp. For oss Odd i Skien. Jeg hører allerede hvordan Fagermo sutrer etter kampen, selv om vi ikke har en fordel i at både Larsen og Wæhler er ute med kort. Trolig blir Sander Berge og Marcus Nakkim midstopperpar i den kampen.
Rekdals tanker om Bodø/Glimt-kampen fra klubbens sider:
Og du kan gjenoppleve høydepunktene på klubbens sider.
