Engamorgen mandag 11. september: Tidenes antiklimaks

Foto: Grydis.no

Gårsdagen ble en dag full av ambivalens. Følelsen av at det var den største dagen i klubbens historie, kombinert med følelsen av tidenes antiklimaks var rett og slett merkelig.

Først og fremst var det veldig mye positivt å ta med seg fra gårsdagen. Stemninga på vei til, og utafor stadion var enorm. Det var glade ansikter og blå skjerf og drakter på alle buss og t-banelinjer som skulle mot Valle. Serveringa utafor ØST gikk raskt og smidig, og burgerne var gode. Det var praktisk talt ingen kø på vei inn på stadionet, verken gjennom sikkerhetssjekken (som lå på et fornuftig nivå) eller billettkontrollen, og både dasser og kiosker inne på stadionet holdt en bra standard.

Jeg har valgt å sette meg på langsida denne sesongen, og synet som møtte meg da jeg kom ut på tribunen, av en fullsatt supportertribune med masse flagg og bannere, var intet mindre enn majestetisk. Det var det også da supportertribunen fikk med seg oss på langsida på et par sanger før avspark, og ikke minst under Kjerka som var mektigere enn da 25.000 sang den på Ullevaal i siste serierunde i 2004. For ikke å glemme tifoen vi fikk se i går, og som må være det råeste tribunearrangementet Norge har sett, kanskje sammen med tifoen vår mot Lyn i 2003.

Lydanlegget virka mye bedre enn på Ullevaal, storskjermene likeså, og selv om det i en ideell verden hadde vært naturgress på banen så tenkte jeg ikke et sekund på at vi spilte på plast under kampen. Talene var passe høytidelige, og passe Vålerengelske, og pausesangen fra Unni Wilhelmsen satt som et skudd. Alt i alt var det rett og slett en perfekt ramme rundt kampen i går. Til og med værgudene spilte på lag!

Så når kampen ender med å være tidenes antiklimaks føles det rett og slett jævlig tungt. Selv om dagen i går var bortimot perfekt så var jeg i dårlig humør da jeg satt på bussen hjem. Hvordan kan Vålerenga framstå som de gjør i det som kunne ha blitt den kuleste seieren på årevis? En ting er å gå på et hederlig tap etter å ha jobba livet av seg, men den oppvisninga vi fikk se i går? Den var ikke i nærheten av å være de fantastiske rammene verdig!

Les også vårt kampreferat fra i går: – Malt i senk

Og for å være ærlig synes jeg også vi på tribunen takla motgangen dårlig i går. Vi fikk til et enormt trøkk under Kjerka, og på de fleste sangene tidlig i kampen. Da viste vi hvilket potensiale som ligger i oss og i det nye stadionet. Men da vi fikk nummer to i ræva ble det slapt, og desibel-nivået falt betraktelig. Ja, det er lettere å synge når vi leder og spiller champagnefotball, men vi er tross alt Vålerenga. Hvis lagets prestasjoner skal diktere innsatsen på tribuna så til de grader, så skulle vi ikke ha sunget spesielt mye de siste ti åra. Så det er ikke bare spillerne som burde gå i seg selv etter gårsdagens kamp. Også vi supportere må heve oss for å virkelig utnytte potensialet i våre nye tribuner.

***

Etter å ha fått en natts søvn til å komme over skuffelsen klarer jeg å løfte blikket og se at dagen i går egentlig var en helt fantastisk dag for klubben. Det er en dag vi kan bruke til å bygge noe virkelig stort på, noe som er mye større enn et enkeltresultat i en kamp mot Sarpsborg 08. Men det blir vanskelig å starte bygginga fra Obos-ligaen, så jeg ser gjerne at vi banker ut en rekke av seiere snart!

4 kommentars på “Engamorgen mandag 11. september: Tidenes antiklimaks

  • 11. september 2017 i 13:13
    Permalink

    Det var vanskelig å organisere synginga bra og de aller fleste som bidrar til dette var nok også ganske tungt bakfulle. Jeg tror helt ærlig den tribunen trøkker bedre med 3000 folk enn 4500, rett og slett fordi det gjør noe med hvor stor andel som synger.

    Svar
    • 11. september 2017 i 18:07
      Permalink

      Slapp av. Antallet i svingen blir nok fort 3000

      Svar
  • 11. september 2017 i 14:31
    Permalink

    Svært mange kommentarer som sier snart snart men når skal spillerne blø for drakta. Det geniforklares opp og i mente ” Deila har tro på prosjektet men trenger tid ” klubben har ikke mere tid, hentet inn for mange B spillere. Vi må få innpå noen reale mannfolk. Få ut, Daniel, Grindheim og de rutinerte som ikke jobber og få inn noen med kraft. Vi har ingen tid å miste dersom vi ikke vil oppleve 6 000 på tribunen. Ferdig snakka.

    Svar
  • 11. september 2017 i 17:54
    Permalink

    Og husk at vi scora ett mål i første kamp hjemme!!!!⚽ Det betyr også en hel del, takk til Magnus for det!!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *