WTF, Vålerenga?

Jeg husker tiden før helga. Den gang vi kanskje hadde sportslige utfordringer, men utenfor banen så vi ut til å ha god kontroll. Det var en fin illusjon.

Like etter kampslutt søndag skulle det vise seg at grunnmuren på kontorene på Valle har vært like shaky som forsvaret vårt har fremstått siden 2. omgang mot Brann. Bekymring for hvordan vi skal jobbe med den defensive strukturen ble raskt tilføyd bekymring over hvordan denne klubben spiser personligheter.

Jokke Jonsson ut. Første bombe var av såpass størrelse at man kunne fort blitt lurt til å tro at det var den store. Jokke kom inn og var akkurat passe breikjefta man bør forvente av noen som tar den sportslige lederrollen, men man la kanskje ikke merke til det fordi han sto ved siden av Fagermo. Da Fagermo endelig forsvant ut fikk Jokke opprykket til å være vår øverste sportslige leder, slik han egentlig burde vært hele tiden. Så hva fikk han egentlig til?

Jokke har måtte tåle mye drit fra internetthelter for salgene av diverse kvalitetsspillere og at kanskje litt mange av gutta som har kommet inn er dansker. Samtidig har han stått for kanskje 7-8 av klubbens ti mest innbringende salg gjennom tidene. I tillegg har de fleste spillerne vi har henta vært relativt rimelige og i seg selv gode rollespillere det skal gå an å bygge et ålreit lag i Eliteserien av.

Jokkes største problem har samtidig vært klubbens problem. Det spiller nesten ingen rolle hvor mye penger man får inn, så lenge man fortsatt har en investor som i stor grad fungerer som en kreditor. Når vi har hatt spesifikke spillerbehov må Jokke først spørre styret om lov til å bruke penger, styret har igjen måtte spørre ASAet (og i overført betydning Magni Sport og Trøim), og svaret har sannsynligvis vært nei oftere enn ja. Når det sportslige har gått som det har gått, vil jeg tippe denne verkebyllen av en negativ papirmølle hengende over råderetten Jokke egentlig burde ha hatt i rollen hans har slitt massivt på tålmodigheten. Vi takker for jobben som er gjort og lurer på hvordan vi kan lure en ny og forhåpentligvis dyktig sportslig leder til å ta jobben i Vålerenga fremover. Og når vi snakker om penger …

Henrik Bjørdal til Viking. Jeg hørte rykter på mandag kveld, men kilden var så tvilsom at da nyheten slapp i går ble jeg like negativt overrasket som da en eks-kjæreste sa vi måtte prate sammen siden vi hadde hatt problemer en god stund, men jeg hadde vært helt uforvarende til disse såkalte problemene.

At Henrik forsvinner nå er absolutt en bombe. Han signerte ny kontrakt på fire år i vinter. Han kjøpte nytt hus på Hasle for en måned siden, og fyren har virket så gjennomført Vålerenga at det har blitt vanskelig å se for seg ham i noen annen drakt. Dersom man velger å se på fotballspilleren Bjørdal blir valget litt enklere å forstå. Han er 29 år og får nå muligheten til å spille Champions League, selv om det er for Norges mest ufyselige lag.

Det som gjør det vanskelig å svelge handler om hvordan det skjedde og hvilke sportslige avveininger man faktisk har tatt. Ved siden av å miste en strålende fotballspiller mister vi også en sårt trengt lederskikkelse – bokstavelig talt kapteinen vår – uten å ha en erstatter på plass. Spillergruppa trenger ledere som pusher hverandre og tåler å spille i Vålerenga. Har vi noen til å ta det ansvaret nå, eller er det sånn at vi må vente til neste overgangsvindu for å finne denne/disse personene. Jeg minner om at vi har en sportslig leder på utgående kontrakt.

Valget om å selge ble ikke gjort av Jokke, men det man kaller en overgangskomite. Komiteen inneholder «personer i klubben». En av disse var styreleder i VFE, men det kommer vi tilbake til. Salget av Bjørdal virker som det handler om likviditeten i klubben neste år, som forhåpentligvis er siste år under Magni Sport. Akkurat den tanken forstår jeg, siden vi så gjerne vil fjerne verkebyllen klubben lider under og at styret har et mandat om å gjøre oss økonomisk rustet til å takle skilsmissen.

Men vi er for øyeblikket på 11. plass med 21 poeng og kun 12 kamper igjen. Frykten for at vi sparer oss til fant og nedrykk er overhengende. Og snakker om fant …

Mohamed Ofkir forlater oss. Der Bjørdal fikk en sjanse til å oppleve noe han kanskje vil gjøre igjen, har Ofkir jobbet mer iherdig med å komme seg vekk. Vi skulle gjerne unnet ham verre ting, men han må faktisk fortsette karrieren på Hamar og mye verre kan det vel ikke bli. Han har nesten gjort seg fortjent til å bytte ut «Tobias Grahn»-ropet med «Moa Ofkir» under «Mitt Vålerenga», men førstnevnte får ropet litt som følge av gammel kjærlighet og VIF-historie verdt å huske. Det fortjener ikke Ofkir.  Og når vi snakker om uforløst VIF-historie …

Promise Meliga til KFUM. Gullgutten og den fremtidige investeringen forsvinner til hageklubben på Ekeberg. Fremtidshistorien skrevet om Promise var lenge lovende(!) og det var ikke tvil om at han skulle selges for mange tusen fantasillioner til de største ligaene i galaksen. Nå er han solgt til Kåffa.

Det er ikke tvil om at gutten har et stort talent men skal jeg ta en kvalifisert gjetning på hva som skjedde her handler det om at gutten ikke har tatt ansvaret for eget talent på den måten vi forventer at han skal gjøre. Innsideinformasjon forteller at Promise kom tilbake fra utlånet i KBK i en fysisk forfatning som ikke er i nærheten av hva som kreves og ble satt i hardtrening for å komme seg dit han burde være, men at han ikke har respondert på dette. Jeg tror sportslig utvalg føler de kom til kort og derfor er det best å skilles nå før talentet er brukt opp og useriøsiteten smitter over på resten av den unge spillergruppa. La oss håpe vi fikk en heftig videresalgsprosent.

Uansett har alt dette ført til en god del negative reaksjoner og dermed har styreleder Søren Eriksen valgt å trekke seg med umiddelbar virkning. Jeg sliter litt med å få et annet inntrykk av dette valget enn at han ikke orker å re opp senga han har ligget i, som det så fint heter på engelsk. Og han må ta ansvar for avgjørelsene for i kommunikasjonen utad har visst ikke Jokke noe med disse overgangene å gjøre. Alt har blitt avgjort av den mystiske overgangskomiteen.

Denne komiteen er visst også ansvarlige for at vi har hentet Dennis Gjengaar. Lurer på hva han tenker nå, kort tid etter at kontrakten ble underskrevet? Velkommen Dennis. Vi viser oss fra vår ærligste side med en gang.  

Det er lite vi kan gjøre med valgene tatt. Nå må vi leve med situasjonen slik den er og det er som vanlig spennende å følge Vålerenga. Kanskje dette blir helt skivebom og klubben ryker på huet ræva ned i Obosligaen igjen, eller kanskje dette blir den nye starten vi egentlig håpet på da Moesgaard kom inn i våres. Jeg har ikke fasit, men det jeg vet med 100 prosent overbevisning:

Det skal mye mer til for at jeg svikter denne klubben enn et par spillere ut og litt maktkamp i gangene på Valle, og den innstillingen veit jeg ikke bare gjelder meg.