Rasmus Lindkvist har latt seg intervjue om første halvår i sin nye klubb AIK. Det får oss til å reflektere om spillere, journalister, lesere og supportere. Og i dette registrere at vi elsker å være elsket, men også elsker å være hatet, og at media gjør frontene steilere. I tillegg minner vi om at ekte identitet er noe man bygger i egen klubb, og at du kan være med på det klokka ett i dag, søndag!
Som ganske mange andre i miljøet rundt Vålerenga følger jeg fotballen tettere enn jeg følger hockeyen. Riktignok kjenner jeg at hastigheten og intensiteten i hockeykamper er et friskt pust etter en lang fotballsesong når jeg tar turen på en og annen match sånn i desember hvert år, men når det er fotballsesong prioriterer jeg ball over puck.
Vi supportere er lei, oppgitt, nesten litt irriterte fordi vi går inn i ei helg uten at det skjer noe. Land som fortsatt har håp om VM-deltakelse har sine aller viktigste kamper, men for Norges del er det treningskamper borte mot Makedonia og Slovakia. Men hva med VIF? Spillerne? Apparatet? Hva skjer på Valle?
November, årets dølleste måned. Vi venter på julemådene desember, vi venter på at vintersporten skal starte og vi venter på at sola skal snu mot lysere tider. Idretten prøver ikke å hjelpe deg og setter alt på pause.
