Det ble en virkelig hyggelig kveld på Ullevaal i går. La gå at publikumsoppmøtet ikke var så høyt som man helst skulle ha sett, men de som dukka opp bidro til en ramme rundt matchen som var et hatoppgjør verdig. Intens synging mellom svingene allerede under oppvarminga, og heftig blussing og røyklegging under innmarsjen. Det er sånne ting som får gutta på banen til å heve seg det siste lille hakket, og som bidrar til at de svarer når de kommer under tidlig i kampen, istedenfor å kollapse.
Vi har sett det så mange ganger før. Drittlag som kommer til Oslo for å ligge bakpå og kontre. LSK er et ekstremt drittlag. De parkerte en buss på 16 meter og en på 25 meter, også var det opptil oss å skape noe. Da er det to ting vi trenger – hurtighet og presisjon. Ting vi ikke alltid har, og det er av en grunnene til at det har vært ekstremt frustrerende å se Enga på hjemmebane i en del år nå. Men i dag hadde vi det!
Etter gode kamper mot RBK og Tromsø var forventningene høye til dagens kamp mot Strømsgodset som har slitt i det siste. Med karantene på Zahid og Lundstrøm var det knytta spenning både til startoppstilling og til hvordan laget kom til å fremstå på banen. Fasit på 11-ern ble Agyiri inn for Zahid og Lindkvist på høyreback for Lundstrøm med Näsberg inn på venstre. På banen ble det tydelig at vi var svekket, spesielt uten Zahid.
Sommeren er her uten full ferie, men masse med Vålerenga-relevans som skjer. Viktigst: Enga-Godset på Ullevaal 20.00 i kveld. Videre spilte Islandsgate på Vertshuset i går, mens Sander Berge kanskje skriver storkontrakt i morgen?
I går var det Fargerik Fotball på Vallefeltet for 21. gang, og det så ut til å være en suksess – fuktig vær til tross. Masse unger var på plass, og Freddy så ut til å være en utmerket vert. Noe sier meg at han kan være ganske flink med barn. Men hva er egentlig poenget med Fargerik Fotball? Hvorfor har vi det? Trenger vi det?
