Det virker som noe er på gang i alle miljøer rundt Vålerenga. Engamorgen tar for seg sterke håp om bedre tider på tribunen, på gress og på is. Ja, også et tips som kanskje har litt relevans til Vålerenga, men egentlig ikke.
Vi hilser først til de glade Klansmenn og kvinner som nå er på vei til Ålesund. Color Line stadion er ikke et sted vi pleier å plukke mye poeng, men så lenge den rødhåra tidligere venstrebacken spiller, har visst alle sjangs mot Aalesund nå.
Vi håper de tilreisende supporterne viderebringer den gode stemninga vi har fått til hittil i år. Med de ordene går vi over til dagens antagelig mest kontroversielle sak.
“Trommer er for bønder”?
Det er smått utrolig å se hvor langt en betent debatt kan snu på relativt kort tid. For bare noen uker siden var det umulig å ha en diskusjon om supporterkultur, uten at noen slang ut ufinheter og beskyldninger over en lav sko. Det var bortimot utenkelig at Klanen og alternative noengang ville klare å stå på felles tribune igjen.
Nå handler debatten om en tromme?
Ikaros står altså i spissen for trommebruk på tribunen. Forøvrig et veldig positivt signal, men akkurat hvorfor skal jeg komme tilbake til litt senere. For de som ikke er kjent med Ikaros, er de en ultrasinspirert supportergjeng innen det alternative supportermiljøet. Trommebruk er helt i tråd med deres tankegang om å lage fet stemning. Nå har det seg sånn at de aller fleste Vålerengasupportere ønsker best mulig stemning på kampene og gjerne fornyelse. Hvorfor er trommebruk da en diskusjon?
Først må vi titte litt på historien til Klanen. Vålerengas uoffisielle supporterklubb som nettopp fylte 25 år. Klanen har blitt kjent både innenfor og utenfor landets grenser, som Norges aller beste supportere. Et repertoar av herlige sanger og rop, en levende tribune med spontanitet og galgenhumor, med dypt rotfeste i klubbens bohemtradisjoner. Unge som gamle samlet for å støtte Vålerenga, skape en unik stemning og le av bønda.
Bønda ja, der har du neste kapittel. Aldri likegyldige til Vålerenga. Klubben vår er enten elsket eller hatet og det gjorde nok vondt for bønda å se hvor bra stemninga var på kampene våre, selv om laget på banen ikke var spesielt bra. Hva kunne de gjøre for å bli bedre enn Klanen? I Bergen hadde de potensiale, men endte jo alltid opp med å bue ut eget lag. Mange stjal sangene våre og byttet bare ut lagnavnet i sangen. Ikke veldig unikt det. Så prøvde bøfla seg på kasteruller. Snedig sa Klanen, plukket opp hansken og kort tid etter eide Enga TIFO tribunearrangementer i Norge. Irriterte bøfler prøvde seg igjen med bluss. Enga TIFO plukket opp den andre hansken og medias beste tribunebilder for promotering av norsk fotball kom til verden. Bøfla var desperate nå og tok med tromme på tribunen. Tromme faktisk. Noe vi vanligvis kun møtte på mot kokoslag, som gjerne også stilte med trompet og kubjeller. Hva annet kunne vi enn å le, da bøfla i 90 minutter sto og tromma i kamp etter kamp, mens sangen var “missing in action”. Ingen hanske kastet, da man ikke så grunnen til å forbedre noe som i utgangspunktet var rævva. Værsågod Rosenborgsupportere. Dere får stjæle ideen og tro dere lager kongestemning.
Så skjedde det noe. Klanen var konger på haugen og levde blaserte på tidligere sangprestasjoner, som kampen borte på Stamford Bridge. Fotballen opplevde plutselig suksess og flere ble med på tribunen. Der man tidligere hadde hatt rask fornying, tok det nå lenger tid. Yngre mennesker er sjeldent kjent for tålmodighet, så noen av de unge forlot de gamle, inspirert av tribunekulturen i varmere strøk. De unge nå til dags, tenkte de eldre og begynte å gneldre. Altfor mange feilskjær og dårlige valg senere, sto man der plutselig med gammeldagse, kjedelige og sure Klanen og sinte, rebelske Alternative Enga. Vi klarte på egen hånd å ødelegge for oss selv.
Nå er det ikke meninga å rippe opp i gamle sår. Poenget er bare å legge til grunn historien. Når noen sier “Trommer er for bønder”, følges det gjerne opp med “Kjenner de ikke historien” og “Veit de ikke hva som gjør Vålerengasupportere så unike?”, når andre snakker varmt om trommeforslaget. Videre oppfordring til å se hva man gjør i andre land, ofte Sverige og middelhavsland som Tyrkia, hjelper lite. Dette fungerer istedet som en bekreftelse av frykten om at man skal vanne ut det unike og til slutt bli som alle andre.
Så hva er så positivt med at Ikaros fronter tromme på tribunen? For mange har de alternative vært i front for cowboyvirksomheten rundt bluss, i tillegg til noen av aktivitetene til voldsentusiaster. Mange av de gamle tribunetraverne har opplevd de alternatives inntog som, vel… mindre hyggelig. Ikaros er den klart største fraksjonen blant de alternative og ved at de nå går sterkt inn for trommebruk, legger de et klart skille mellom dem og den delen av alternativkulturen som har ført til bøter og brutt tillit i klubben. Hvis en alternativ går litt overbord på trommebruken, risikerer liksom ikke klubben tomme tribuner. Klanen opplever for øyeblikket en renessanse på tribunen. At Ikaros samtidig klarer å vise seg som en sterk ressurs for klubben og god støttespiller på tribunen, vil kun gi positive utslag. Under kampen mot Vidar var det ihvertfall liten tvil om at alle sto samlet for gi Vålerenga Fotball best mulig støtte.
Oppfordringen til Ikaros nå er å overbevise oss andre om hvordan ultrastankegangen ikke bare fornyer og forbedrer vår støtte fra tribunen, men også hvordan vi beholder den unike, Vålerengelske stilen og, til slutt, hvordan vi blir best på ultras. Klarer man det, er det veldig lite trolig at tromme blir et problem.
Toppserien
Vålerengadamene jakter årets andre trepoenger idag, kl.14 i Arna Idrettspark. Motstander er altså Arna-Bjørnar. Et klubbnavn som er så lett å tulle med at jeg har gått litt lei. David Brockens jenter er nå ubeseira på 5 kamper, medberegnet tirsdagens cupkamp. Arna-Bjørnar har hatt en noe bedre sesongstart enn oss, men scorer lite. Noe som lover bra for oss.
Damenes neste cupkamp er forresten trukket. 29. juni tar vi imot Trondheims Ørn, i Vallhall.
Man kan absolutt bli glad i hockey
Da noen med fast spalteplass for en uke siden spurte om nordmenn noengang kunne bli glad i hockey, valgte Aperopet å besvare dette. Våre lesere responderte veldig godt, da dette har blitt vår aller mest leste sak. Norges supportermessig mest populære hallidrett engasjerer mer enn kritikerne vil innrømme.
Igår kunne forøvrig Vålerenga Hockey melde om at den svenske backen Henric Nordin har signert en 1 årsavtale. En 26 år gammel liten gutt på 190 cm og 100 kg. Velkommen skal du være.
Klubben la også ut oppsettet for treningskampene. Hvis du ønsker å se vår nye svenske før serien starter, er det bare å legge inn følgende datoer i kalenderen med en gang.
TIRSDAG 9. AUGUST FRISK JORDAL
FREDAG 12.AUGUST STORHAMAR JORDAL
TORSDAG 18.AUGUST SPARTA JORDAL
TORSDAG 25.AUGUST STJERNEN STJERNEHALLEN
ONSDAG 31.AUGUST SPARTA SPARTA AMFI
LØRDAG 3.SEPTEMBER STORHAMAR HAMAR
TIRSDAG 6.SEPTEMBER STJERNEN JORDAL
Tidspunktene kommer senere.
En sjelden anbefaling
Nå når vi nærmer oss pause i Tippeligaen er det sikkert flere som lurer på hva de skal bruke tiden til. Foruten å lese Aperopet hver dag, kan jeg anbefale en tur på kino for å se Captain America: Civil War. Her sloss blå og røde helter mot hverandre, til tross for at de egentlig ønsker det samme. Man kan jo spørre seg hva som er motivasjonen for at blå og røde supermennesker, som egentlig er venner, skal sloss mot hverandre. Motivasjonen er veldig godt formidlet og man har forståelse for hver eneste superhelts tankegang. En meget underholdende film med et nogenlunde kjent tema. Anbefales som tidsfordriv.
Men unngå for all del Batman V Superman. Historien minner om den overstående, men “heltenes” motivasjon i denne filmen er så diffus og reaksjonær, at vi mistenker Esten O. Sæther og Tor Ulrik Bratland for å ha skrevet manus.
