Engamorgen fredag 5. mai: Showkampenes uutholdelige letthet

Ronny er klar til å stikke av med penga til anglofile nordmenn. Foto: vif-fotball.no

Det er fredag, sola skinner over Oslo, og Vålerenga skal knuse Stabæk på søndag. Kan man ha det noe særlig bedre? Men før vi kommer til helgas runde skal vi diskutere den nylig annonserte showkampen mot Manchester United litt til.

Tidligere i uka kom nyheten om at Vålerenga møter Manchester United til såkalt showkamp i Norway Cup-uka. Disse kampene mot europeiske storklubber med mer eller mindre toppa lag har blitt en slags tradisjon som finner sted sånn rundt regna annahvert år. Jeg, og de fleste supporterne jeg kjenner, gidder aldri å dra på disse kampene, for dette handler lite om Vålerenga. Men så er det heller ikke oss arrangørene håper på å lokke til disse kampene.

 

Disse showkampene er en arena for å loppe fans av engelsk fotball, med nisseluene trukket godt ned over ørene, for sine surt ervervede kroner.

 

Mange har vært kritiske til dette arrangementet i sosiale medier etter at nyheten ble sluppet på onsdag, som mange er hver gang disse kampene annonseres. Det er ikke verdt å betale over 600 kroner for å se en jævla treningskamp, sies det. Prisene er for høye.

 

Spør du meg er det ikke verdt å betale over 600 kroner for en treningskamp, og prisene burde være mye høyere.

 

Jo mer man klarer å tyne ut av de som er villige til å betale hva som helst for å se sitt engelske favorittlag, jo bedre er det. Det er bedre at de penga står på kontoen til Vålerenga (i år er det riktignok et eller annet firma som arrangerer helle greia, og høyere priser betyr dermed ikke automatisk mer spenn til klubben, men prinsippet er det samme).

 

Sånn jeg ser det kan man dele opp årets showkamp i tre ulike deler:
Sportslig: Mange spillere får muligheten til å prøve seg mot stjerner, Ronny Deila får muligheten til å snakke med trenerapparatet deres, VIF får kontakter som gjør at vi kanskje kan låne unge spillere for et halvår eller tre. Kampen kommer ei uke før neste kamp. Jeg ser ingen ulemper.
Økonomisk: Vålerenga får penger uten risiko. Eneste ulempen jeg ser er at vi kunne tjent mer dersom vi hadde arrangert selv, men da med en viss risiko.
Ideologisk: Jeg skulle gjerne sett at fotballens ekstreme penge- og stjernefokus ikke hadde vært der, og at alle lag stilte på like fot. Sånn er det ikke, og den revolusjonen skjer ikke gjennom å takke nei til kamper som dette. Vest-Tyskland vant VM i 1954 uten landsdekkende serie. Vålerenga vant serien i 1965 med 90 % lokale gutter. Verden har gått videre.

 

 

Så det er helt innafor å tenke at dette er tull. Jeg er helt enig med de som ikke gidder å bruke tid og penger på denne kampen. Men jeg er allikevel glad for at klubben møter Manchester United i sommer, og blir sittende igjen med masse penger og kanskje til og med et sportslig utbytte.

 


Vi i Aperopet-redaksjonen vil gjerne gratulere Klanen med 26-årsdagen i dag! Organisasjonen har hatt enormt mye å si for både Vålerenga som klubb og norsk supporterkultur generelt, og har allerede satt et reint fysisk preg på Vålerengas framtid, ved å ha finansiert veggene på supportertribuna på det nye stadionet.

 

Vi gleder oss til de neste 26!


 

Og du! Husk å plukke opp dagens Dagsavisen for å lese ukas Aperopet-spalte!

Èn kommentar på “Engamorgen fredag 5. mai: Showkampenes uutholdelige letthet

  • 5. mai 2017 i 14:12
    Permalink

    Hvis det er negativt å møte en av verdens største klubber er det vel på tide å se seg sjøl aldri så lite i speilet. Lille VIF mot mektige Man United.
    En ære, rett og slett.
    Et scoop.
    Og utrolig viktig for vårt omdømme internasjonalt.
    Nei, jeg går ikke på disse kampene selv, men vi blir automatisk satt på fotballkartet og vår ærverdige logo blir eksponert for millioner av mennesker.
    Tommer`n opp.
    Selvfølgelig.
    Som ungdommen sier: en opplagt no-brainer!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *