Herman Stengel var høyt og lavt igår. Foto: Anders Grydeland (grydis.no)
Fotball ja. En gang i blant kommer resten av verden kræsjende inn i min lille, blårøde verden. En av disse gangene var igår kveld, da nyhetene om statskuppet i Tyrkia begynte å tikke inn. Nice er altfor ferskt i minnet og vi har på ingen måte glemt Paris og Belgia. Å nei, jeg glemmer ikke resten av faenskapet der ute. Det er bare for mye å liste opp her. Så hvordan pokker skal jeg kunne skrive noe av betydning om klubben vår, når resten av verden krever min oppmerksomhet?
Av alt det uviktige i verden er fotball det viktigste, sa en tidligere pave. Jeg er ingen religiøs mann, men Vålerenga er min rellion og er det noe klubben alltid gir meg, er det håp. Når verdens grusomheter banker på døra, er det viktig å finne glede i det trivielle.
Vær forandringen du ønsker å se i verden
Er det noe av positiv betydning vi kan dra ut av gårsdagens kamp er det at vi endelig begynner å se resultater av holdningsarbeidet flere har jobbet med. Godt hjulpet av at klubben har lansert sine fremtidsplaner, kan endelig klan og klubb begynne å dra i samme retning og forhåpentligvis kan vi til slutt redde plassen.
Greit, det var kanskje ikke så mange som møtte opp på kampen, gutta kollapset igjen og det ble ikke seier, selv mot Sogndal.
Kampen var likevel en slags suksess.
Jeg skrev gårsdagens Engamorgen at det er nå det må snu, men at vi nok må være forberedt på å tape flere av sesongens siste kamper. Igår tok vi poeng i en kamp vi like gjerne kunne tapt. Flere av gutta viste en langt større innsats på banen, enn hva vi har blitt vant med fra dem på en stund. Kaptein Grindheim viste endelig at han går i krigen for resten av laget. På tribunen hørte vi fortsatt ukvemsord og klaging på egne spillere, men langt ifra så mye som det har vært. Faktisk var det flere av de høylydte klagerne som nå ropte langt mer støttende kommentarer til gutta. Sånt kaller man utvikling.
Det er nettopp disse grepene vi på tribunen må bidra med fremover. Kollapsene i kampene skyldes, i all hovedsak, gruppeangst og da hjelper det ikke gutta på banen at stemmene på tribunen forteller hver og en av spillerne hvor rævva de er.
Da har det mer for seg å høre ordene “kjør på”.
Tribunesliternes holdninger og guttas angst for å ikke vinne vil det nok ta tid å fikse og det krever hardt arbeid. Vi må derfor hjelpe hverandre fremover. Heldigvis, når vi allerede nå ser såpass store endringer fra de som har vært de verste, kan plutselig fremtida se langt lysere ut.
Siste første istrening på ærverdige Jordal Amfi
25. juli går Iskrigerne på is igjen og de inviterer nok en gang supporterne til å bivåne hockeygutter som er litt Bambi etter sommerferien.
Strippestraffer er lovet. Det er hovedsakelig kvinner som har kommentert dette på fjesboka.
Så litt uviktig klaging
Jeg var nok ikke alene om å være misfornøyd med gårsdagens dommer, Ken Henry Johnsen. “Det var noe gæærnt med han dommern, ikke sant?” spurte min mor meg utenfor stadion. Det var etter at Klanen sang “dommerjævel” rett etter kampslutt.
Igår så vi dessverre flere tilfeller av dommerfeil som kunne vært avgjørende for kampen. For all del, dommere kan også ha dårlige dager. Det er fullt forståelig.
De trenger derimot ikke å være så jævla lettlurte hele tida, som det Ken Henry var igår.
Tilbaketråd Bilder Vålerenga-Sogndal 1-1, Tippeligaen 2016 - GrydisGrydis