Som de fleste sikkert har fått med seg nå, Ragnar Klavan er mer eller mindre klar for Liverpool. I 2004, når han var 18 år, var han på lån i Vålerenga fra Flora Tallinn, men klarte aldri spille seg inn på laget. I utgangspunktet er det ingen bombe at en estisk 18-åring ikke etablerer seg i Tippeligaen, og ingen gråt veldig når han forsvant.
Litt overraskende var det dog at han fikk kontrakt i nederlandske Heracles. Ingen storklubb, men allikevel. Der fikk han overraskende nok bra med spilletid, og etter fire år gikk han videre til AZ Alkmaar. Derfra til FC Augsburg, som så etablerte seg som et anstendig lag i Bundesliga.
Med jevne mellomrom kommer dette navnet opp både blant supportere og media. Er det noe Vålerenga-fans elsker, så er det å pine seg sjøl over spillerne som dro. For det er jo åpenbart at han hadde talent. Og siden han ikke slo igjennom som 18-åring i vår klubb, så er det åpenbart kun oss det er noe galt med.
Media elsker også denne kurositeten. Jeg har hørt det på utallige Bundesliga-sendinger. Dagbladet har det i tittelen i sin Klavan-sak, i sosiale medier blir det dratt frem som nok en superstjerne som glapp for oss. Selv om vi ikke aner noenting om omstendighetene rundt hans liv under den tiden, om han likte seg her, osv. Når man er tenåring så skjer det ganske mye i både huet og andre steder, det vet vi.
Rekdal sier til Dagbladet:
– Han var der for å få et annet miljø. Fotball på Estland var ikke store greiene på den tiden. Hadde det vært en langsiktig plan ville vi tatt ham.
Vi forhørte oss ifølge Dagbladet også om prisen på Klavan, han var “ganske dyr”.
I 2004 hadde vi Tom Henning Hovi på venstreback, med blant annet Freddy dos Santos som potensiell backup. 32 år, voksen fotballspiller på toppen av sin karriere. Vi gikk for gull det året, men tok sølv. Gullet tok vi året etter.
Hvordan hadde reaksjonene vært om vi benket kaptein Hovi for en 18-årig lånespiller fra Estland mens vi kjempet om medalje?
Allikevel kommer det opp støtt og stadig: “Han vakke god nok for oss, han! Se på’n nå! Typisk Vål’enga!”.
Å gnage på slike hendelser er en av favoritthobbyene til Vålerenga-fans. Da gjerne uten å tenke noe dypere på laget vi hadde og valgene som ble tatt i helhet. Ta 2006-sesongen:
Vi var regjerende seriemestere, og hadde et lag spekka med profiler: Arni Gautur Arason, Ronny Johnsen, Kjetil Wæhler, André Muri, Tom Henning Hovi, Allan Jepsen, Tore André Flo, Jan Derek Sørensen, Freddy dos Santos, Morten Berre, Christian Grindheim, Daniel Fredheim Holm, Thomas Holm, Ardian Gashi.
Hvem er det folk prater om?
Levan Melkadze. Han georgiske spissen som ble henta for en slikk og ingenting rett før overgangsvinduet stengte, og som ble en flopp uten at det kostet noe særlig. Kom innpå en kamp. Ligna forøvrig veldig mye på Robert de Niro i Taxi Driver.
Det er et eller annet rart som foregår i Vålerenga. Vi ikke setter pris på heltene, og vi ser ikke ut til å være flinke til å huske dem heller. Vi husker de som floppa, og de som slapp unna. De gnager og gnager vi om hele tida.
For to år siden signerte vi en spiss omtrent gratis som scora 25 mål på en sesong. Han var en megaprofil i Tippeligaen og feira hver eneste scoring med en signatur-Z. Han etablerte seg øyeblikkelig som lagets stjerne, men fikk egentlig relativt lite oppmerksomhet fra Vålerenga-fansen. Kanskje var det fordi folk skjønte at han ikke ble lenge i Norge, men klubben fikk heller ikke mye cred for å ha hentet han inn.
Og mens folk her på berget klager over at Klavan ikke ble Vålerenga-helt, sitter mange Liverpool-fans (mange norske) og er blodig fornærmet for at klubben kan synke så lavt at de henter en etablert Bundesliga-spiller som squadspiller. Det er en for lav hylle.
Sånn er fotballen.
Gratis busstur
At kampen i Kristiansand er viktig er et understatement. På facebook kan vi lese om et flott intiativ fra spillerne. Spillergruppa har kjøpt 20 plasser på Vertshusbussen ned til Kristiansand, og klubben gir dem bort til noen verdige vinnere. Send mail til billett@vif.no og fortell hvorfor det bør være deg – legg med navn og telefonnummer.
Det var én spiller som foreslo dette til resten av gruppa, også chippa alle inn – kudos, du veit hvem du er!
Juks og fanteri
Det foregår mye slags bedrageri i idrettsverdenen. I Tour de France sykler det folk med motor (antageligvis), Russland har gått full Pablo Escobar på dopingfronten, og Gianni Infantinos regime i FIFA er totalt bedritent. Men: fotballklubben Chesterfield FC er også ganske patetisk.
De skulle på treningsleir i Ungarn, og loddet ut billetter til å være med til fansen for 10 pund pr snute. Problemet var at ikke mange fans hadde lyst på en tur til Ungarn, så de fikk ikke solgt mer enn en håndfull billetter.
I stedet for å kansellere greia og gi tilbake pengene holdt de kjeft om det. Så begynte folk å stille spørsmål. På internett. Og en ting folk aldri lærer, er at du lyver ikke til folk på internett. Da blir du straffa.
Til slutt annonserte klubben at en fiktiv person hadde vunnet. En person ingen kjente. Når han heller ikke reiste til Ungarn begynte folk å spørre igjen, og klubben publiserte en sak hvor de påsto han var syk og ba fans ønske han god bedring og alt mulig.
Til slutt ble hele greia avslørt. De hadde løyet til sine egne fans ved å grave seg mer og mer ned i hullet. For ca 500 kroner.
