Forfatter: Skog

For en sesong. År etter år med ørkenvandring, også er det plutselig extreme makeover. Vålerenga under Fagermo har utviklet seg til et lag som er seigt og vanskelig å slå, som aldri gir seg, som løper hele tida, og aldri taper hjemme.

Advarsel: Dette reffet starter med en del gubbing.

Ok kanskje ikke så enkelt. Men det passer oss bedre å spille mot et lag som ikke murer igjen alt foran egen 16-meter.

Allikevel så var det ikke spesielt bra at Adekugbe må ut etter bare to minutter. Han hopper tidlig, svever høyt og header bort en ball, mens Rosenborg-spilleren går i kroppen på han og skader han. Selvsagt frispark til Rosenborg, det. Det var et forvarsel om at her har vi en dommer som ikke er klar for denne oppgaven. Og verre skulle det bli.

Nadderud har ca alltid vært en kryptonittbane for oss. Denne forbanna potetåkeren ute i sosseland. Det er som om hele stedet er forheksa. Et grusomt sted hvor fæle handlinger er begått langt tilbake i tid, hvor dårlig energi ligger igjen og suger livsgleden og energien ut av deg mens kråker sirker over og venter på at livskraften skal ta slutt. Mordor med tennisbaner.

Elending første om gang. Starter bra, men dabber av raskt med dårlig tempo og mye rot. Jeg synes det var overraskende å se hvor energiløst det ble etter hvert, og hvordan gutta begynte å henge med huet. Adekugbe svikter på en corner, også er det 1-0 til pause. Og sannsynligvis hårføner i garderoben.