Etter en sesong med ryggen mot veggen klarte rekruttlaget å sikre videre spill i Postnord-ligaen i nest siste runde, forrige helg. Dermed er det duket for et ungt rekruttlag med lave skuldre på Valle i ettermiddag.
I løpet av de fire siste dagene har Vålerenga vunnet to kamper med kalassiffer, så godt som sikret plassen i Eliteserien til neste år, og landa en rolig tre kampers seiersrekke på Intility Arena. Vi har nok alle hatt verre uker som Vålerenga-supportere enn dette.
I går kom nyheten vi har sett fram mot med skrekkblanda fryd: Vålerenga har solgt stadionnavnet sitt, og spiller fra og med nå på Intility Arena.
Seier for rekruttene, seier for damene. Tør vi håpe på seier også for hockeyen?
Den siste tiden har det gått en diskusjon rundt Vålerenga, og måten vi forvalter talentfulle spillere fra Oslo.
Med seier i kveld kunne Vålerenga ha tatt et langt skritt bort fra nedrykkssumpa. Den muligheten valgte vi å takke høflig nei til.
Gårsdagen ble en dag full av ambivalens. Følelsen av at det var den største dagen i klubbens historie, kombinert med følelsen av tidenes antiklimaks var rett og slett merkelig.
Det drar seg mot hockeysesong, og iskrigerne spiller sin første ”hjemmekamp” mot Storhamar i Fjellhallen på Gjøvik i morgen kveld.
Det er mandag, og etter en strålende helg viser Oslo seg i dag fra sin heller kjipe side. Det er grått, mørkt og kaldt. Allikevel er humøret på topp, for denne mandagen har jeg venta lenge på. Dette er mandagen som markerer inngangen til en historisk uke for Vålerenga.
Ok, helt åpent er stadionet egentlig ikke. Faktisk er det fortsatt definert som en byggeplass. Men A-lagene på både herre- og kvinnesiden har gjort sine første forsiktige balltouch på det nye kunstgresset, og etter rapportene ser ting veldig bra ut.