Engamorgen mandag 24/8-15: With friends like these…

Kjetil Wæhlers bønn får ingen sympati av dommer Hafsås mot Molde. Foto: Grydis.no.
Kjetil Wæhlers bønn får ingen sympati av dommer Hafsås mot Molde. Foto: Grydis.no.

Hva er det som får ellers oppegående supportere til å rakne fullstendig etter et tap?

Engelskmenna har et uttrykk som er ganske passende for å beskrive litt hvordan hverdagen er for tida: With friends like these, who needs enemies?

Følgende er hentet fra Vålerengas Facebook-side, og Twitter, som reaksjon underveis i kampen, og etter tapet mot Molde i går.

Fra Vålerengas Facebook-side.

facebook2

Fra Twitter.

Og disse fra tapet mot Rosenborg:

facebook3

facebook4

Merk: Da disse innleggene er postet på en offentlig side, og på Twitter, har vi valgt å ikke sensurere vekk navnene.

Det er helt greit å være sur og forbanna etter at Vålerenga taper fotballkamper, men man må sette en strek på hva som burde vært akseptabelt å skrive. Denne jakten på syndbukker er et samfunnsproblem, men kommer særlig godt til syne hos fotballsupportere. Når noe går galt er det fram med høygaflene, faklene og man går i tog for å se syndebukken bli brent på bålet. Hvis noen blir tatt på fersken av en mobilvideo er hele lokalsamfunn ute etter blod. Dødsstraff for dem som dreper dyr er helt i orden – selv om dem faktisk er helt uskyldig. Er det noen som fortsatt tror russen i Ålesund ikke drepte disse pingvin-ungene?

I Vålerenga har vi sett dette stadig oftere og spesielt i nyere tid. Vi har urealistiske forventninger og blir personlig såra dersom klubben ikke lever opp til disse forventningene. Etter seieren mot Sandefjord skulle vi ta gull. Selvsagt skulle vi det. Avisene pepret Kjetil Rekdal og spillerne om gullambisjonene våre i år. Dem prøvde å forklare så godt som mulig at noen gullkandidat er vi høyst sannsynlig ikke, men fansen hadde fått lukta og nåde dem om dem ikke vinner alle kampene! Vi slo Lillestrøm og gullpraten i mediene gikk til uvante høyder. Nå var vi ikke lengre en gullkandidat – vi kom helt garantert til å ta gull. Men så gikk alt skeis borte mot Stabæk og fansen plukket seg ut noen syndebukker. Det er stort sett de samme spillerne som får gjennomgå.

Vi slo Tromsø og spilte uavgjort mot Real Madrid. Medalje! Garantert at vi får medalje! Så kom altså to strake tap mot Rosenborg og Molde. Nå skal vi være glade om vi ikke rykker ned!

I går kom Elias Mar Omarsson inn i slutten av kampen, og jeg ble faktisk litt trist da det skjedde. Kjetil Rekdal visste at dersom han hadde satt innpå Deshorn Brown, og tapt kampen, ville alle lagt skylda på tapet på ham. Brown gjør det bedre og bedre både på trening og i kamp, men scorer ikke mål. Omarsson derimot er helten som ikke kan gjøre noe galt. Han har hatt en enorm formsvikt etter perioden han var Kongen i Enga i Skien, men det er liksom blitt opplest og vedtatt at han sannsynligvis er tidenes Vålerenga-spiller. Så Rekdal falt for presset og satte inn islendingen – som ikke klarte å gjøre noe som helst i tida han fikk på banen. I stedet må en annen syndebukk finnes og kjeppjages. Herman Stengel kanskje? Alex Mathisen igjen? For mange falt valget på Rekdal som ikke brukte en skadd Daniel Braaten…

Vålerengas debattforum, VG debatt, Facebook og Twitter. Dersom du holder med Vålerenga har du flere kanaler hvor du kan uttrykke misnøyen din. Som regel er det de samme personene som dukker opp for å slenge dritt. Disse ser man lite til når det går bra, men er svært aktive når det ikke går fullt så bra. Det virker også at flesteparten av disse sitter hjemme på kampdagene. Kan vi trekke en konklusjon om at jo lengre unna du er Vålerenga, jo sintere blir man?

Nå skal det sies at de aller fleste Vålerenga-supporterne klarer å være saklige selv når det butter i mot. Ja, forumet er forbanna etter tap, men de aller fleste klarer å tenke rasjonelt og ikke la følelsene ta fullstendig overhånd. Det er som nevnt innledningsvis naturligvis helt greit å være forbanna. Det er greit å kritisere enkeltspillere og det er helt greit å kritisere trenerteamet. Men vi må sammen trekke en grense det ikke er lov å trå over.


 

Kjetil Rekdal var forbanna etter kampen og spesielt fordi vi ikke var påskrudd da kampen startet. Til klubbens offisielle sider sier han at han var sjokkert over det han fikk se og ga bare plusskarakter til Sascha Burchert, Kjetil Wæhler og “Moa”. Vår spillebørs-mann kåra Burchert til Vålerengas beste.


 

Rekruttlaget spiller mot Stabæk 2 i Vallhall klokka 19.00 i dag. Klanens Webradio streamer kampen som vanlig – link kommer på forsida senere i dag.

En av rekruttlagets spillere hadde denne tweeten i går:

For en som spiller for VIF-kontrakt er dette ikke nødvendigvis den smarteste tweeten man kan komme med, Mortadha.


Selv om han måtte benekte på det sterkeste at han hadde følelser for Vålerenga under tida i Ham-Kam, er det liten tvil om hvilken klubb som ligger tettest i hjertet til Espen Haug. “Hauger’n” ga stort sett alt på banen, men briljerte også med gitaren foran magan i det legendariske “Brakkebandet”. Nå har “Hauger’n” blitt travmann og leverer tips titt og ofte til Objektservice. Her underholder han på Derbyfesten på Øvrevoll midt i  tjukkeste Stabæk-land.

4 kommentars på “Engamorgen mandag 24/8-15: With friends like these…

  • 24. august 2015 i 11:19
    Permalink

    ” Det virker også at flesteparten av disse sitter hjemme på kampdagene. ”
    Ja, og la oss oppmuntre dem til å fortsette med det. På kamp er de som dementorene i Harry Potters verden, som suger all livslyst ut av omgivelsene.

    Svar
  • 24. august 2015 i 12:08
    Permalink

    Ser ut til at det er en del folk som bør ta et engelskkurs,sårem finner ut hva ordet supporter egentelig betyr…..?
    Ære Være ❤️ (Fra krybbe til grav)

    Svar
  • 24. august 2015 i 12:28
    Permalink

    Vi må skille saklig kritikk og useriøst oppgulp.
    Kjernen i problemet er etter min oppfatning (og har vært det lenge) – spillestilen. Reka har ikke vist evne til å innarbeide et grunnleggende, offensivt spillemønster. Hans lederegenskaper savner en motiverende faktor. “Management by fear” er uproduktivt i lengden. Spillerne blir redde for å gjøre feil, fremfor å fremstå kreative og utfordrene.

    Reka er mer Manager og strateg fremfor motiverende spillerutvikler.
    Dette var grunnene til at han fikk sparken i Ålesund. Og han var aldri på topp 3 listen til “sjerfet” da ny trener skulle ansettes.
    Relasjonen til Trøym ble avgjørende.
    En løsning kan være å forsterke/ endre trenerfunksjonen og på sikt få Reka over i en mer administrativ rolle.
    På kort sikt må Reka utvikle sine motiverende egenskaper og gi de åpenlyse talentene mer tillit og rom for å gjøre feil.
    Norges beste supportere fortjener bedre.
    En offensiv, seervennlig spillestil vil bringe tilskuere og penger i kassen.
    På sikt en kanskje bedre strategi enn å binde seg til Trøym-masten?

    Svar
  • Tilbaketråd Sotahjørnets Venner » Fredag ganger to – 161 nå!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *