I tida etter kampen mot Tromsø har det vært mye misnøye blant oss som følger Vålerenga. Det var en begredelig forestilling, og en tarvelig måte å tape en kamp på. Den lange rekka av kamper uten tap ble brutt, den lange rekka med seire mot Tromsø ble brutt, og følelsen av at dette var en sesong hvor vi endelig hadde fått ting litt på stell ble brått gjort om til en følelse av at nok en sesong var gått i dass.
I går tapte Vålerengas rekruttlag mot Skeid på Nordre Åsen. Vi dveler litt til ved det tafatte tapet i Tromsø, og vi begynner å se framover mot lørdagens kamp. Når Lillestrøm tar veien gjennom skog, over jorder og forbi ku/hest/sau og kommer til byen for å besøke vår nye leikegrind for aller første gang.
To kamper uten baklengs. Skryt til gutta tross litt vaklevorent spill. Er bunnivået vårt høyere? Begynner vi å få satt et lag som vinner? Men nei, det var tilbake til gamle synder.
Vålerenga er inne i en god flyt før kampen mot Tromsø. Vi har nå ni kamper på rad uten tap i serien og cupen, og to kamper på rad uten baklengsmål. Tar vi med oss den positive formen nordover så kan oppgjøret mot TIL bli en hyggelig forlengelse av statistikken.
Selv om det er seks måneder til medaljene skal deles ut tar Aperopet en kikk på tabellen. For det begynner å skapes et skille mellom topp og bunn. Og ifølge det skillet er Vålerenga et topplag. Ellers sier vi noe om matchvinnere, noe om ungene på Vålerenga skole og noe om damene i Bergen i dagens Engamorgen.
Dagen etter dagen, tre poeng og nytt fantastisk mål av Sam Johnson. Men idag koser vi oss også litt ekstra med Ronnys oppgjør med sportspressen. Les mer…
Vålerenga ser litt annerledes ut nå. Vi startet med det samme laget som mot Sandefjord. Uten Juklerød spiller vi nå mer eller mindre uten høyreving, med Fridjonsson tilsynelatende i en fri rolle som er oppe og hjelper til når det er nødvendig. Chiddi er fortsatt på venstrevingen. Det er ikke akkurat 4-4-2, men hva man kaller det er kanskje ikke så vesentlig. Det betyr uansett at Johnson skal få en mann litt tettere med seg, og samtidig har vi en ekstra hjelpende hånd på midtbanen.
