Spillerbørs Sarpsborg 08 – Vålerenga 1-1

Foto: @krizzUnited/Twitter
TV 2 slet litt med overføringa, men vi hadde spioner til stede. Foto: @krizzUnited/Twitter

Vi publiserer spillerbørs hver runde, og kårer banens beste. Spilleren som blir banens beste får poeng i høyremargen. Dagens børs er dels basert på en mangelfull TV-sending, med kvalitetssjekk hos folk som var til stede.

 

2. Serierunde, vurdert av Christian Heggen. 

Les mer…

Engamorgen 10/4-15: Sol, fredag og fotball!

Fint vær, dere! Eller hva? Det minner meg om en anekdote fra en av de mest gretne Vålerenga-supporterne jeg kjenner. Faktisk den mest gretne. Han og noen kompiser hadde reist til Bodø for å se Enga, og hoppet inn i en taxi på flyplassen og ba om å bli kjørt til en pub (de ble kjørt til Peppes Pizza..).

Været var skikkelig fint i Bodø den dagen, så fint at taxisjåføren med stolt mine spurte “Ka dokke syns om været vårt?”. Men været var jo egentlig bare vanlig østlandsk sommervær, så de skjønte ikke helt spørsmålet – men dro på: “Det er det flotteste været jeg noensinne har sett, aldri sett på makan!”. Sjåføren syntes ikke noe om sarkasmen. Her kommer det folk helt opp fra Oslo også setter dem ikke pris på fint vær en gang!

Les mer…

Engamorgen 9/4-15: Hva er greia med Surnadal?

Det er stille før stormen nå. I morra er det match, og Rekdal insisterer på at vi ikke må bli naive.


 

I går var det kickoff på Wallmanns Salonger. Det ligger flere videoer på klubbsidene. Det så da riktig trivelig ut. Grydis har også smelt opp en god del bilder – han er som kjent overalt. Håper noen sitter på video av Unni Wilhelmsens fremføring av Vålerenga Kjerke.


 

VPN har publisert et fint intervju med Niklas Gunnarsson. Blir litt mye snakk om “vi supportere”, men alt i alt er det en grei prat. Ser ut som gutten virkelig trives i Enga, og det er bra.


 

Sotahjørnet har skapt “mediastorm” i enkelte lokalaviser. Både Trollheimsporten og Tidens Krav melder at “Vålerenga vil ha Surnadal” i første runde i cupen, etter Sota kom med dette ønsket til NFF. Det begrunnes med at Enga møtte Surnadal i serien i 1991, og den turen er blitt legendarisk. Sota kommer med en lang beskrivelse av hvordan turen var, og han beskriver faktisk Surnadal som “Klanens vennskapsklubb”. Det er kanskje å smøre litt tjukt på, men ok.

Grunnen til dette var at Vålerenga og Surnadal var i samme divisjon i 1991, på det som da var nivå to i norsk fotball. Turen er godt beskrevet av Hjesus, og kommer opp titt og ofte i samtaler når Enga-fans samles. Det henger også en permanent påminnelse på Bohemen i form av et Surnadal-skjerf.

Litt som Sex Pistols-konserten på studentersamfundet i Trondheim i ’77, har Surnadal-turen i ’91 blitt en myteomspunnet bortetur folk fortsatt snakker om nesten 25 år senere. Og som den sagnomsuste konserten i ’77 har den tatt på seg et liv større enn det var den gangen, og den snakkes kanskje mest om av folk som ikke var der.

Men jeg har snakket med et par som faktisk var. Anslaget tilreisende går fra ca 50 til 60 pers og 2-3 busser. Brukbart bortefølge til å være tidlig 90-tall. Og mottagelsen var storslått. Ordføreren og lokalavisene stilte opp og hilste på alle, også var det rett på lokalet.

Ingen av oss i Aperopet fulgte Vålerenga i 1991, men vi kom med ikke så mange år senere. Det jeg tror gjorde Surnadal-turen spesiell, var at Vålerenga var et av få lag som hadde organiserte supportere som reiste rundt i norge på den tida. Og det var en rimelig frynsete gjeng med et rykte som kom i lenge forkant. Det gjorde at man ble møtt med skepsis og en kald skulder omtrent overalt, og det var nok ikke sjeldent at lokale helter lagde faenskap vel vitende om at de kunne stole på at lokal presse og ordensmakt la skylda helt og holdent på Enga-fansen etterpå. Det var ikke mobiltelefoner, internett, twitter og sånn på den tida, skjønner dere kids. Også var det vel ikke alle som var mors beste barn heller.

Jeg skulle likt å vite hvem som tok den beslutningen å rett og slett invitere til folkefest når denne rølpegjengen kom fra storbyen, den personen fortjener antagelig Nobels Fredspris, eller i alle fall et Handshake For Peace.

Og det er derfor den turen har blitt så legendarisk: et var antagelig første gang Vålerenga-fans ble møtt med smil.

Ønsker vi oss dit igjen? Vel, vi var ikke med første gangen, så det kunne vært gøy, det. Samtidig er det ikke sikkert det blir lett å gjenskape den følelsen så mange år senere, med fem-seks ganger så mange tilreisende.

Kampreferat: Vålerenga – Strømsgodset 3-1

Foto: grydis.no
Foto: grydis.no

Endelig var vi i gang! Alt lå til rette for en festaften på Ullevaal, og heldigvis svikta ikke Vålerenga denne gangen. Sola skinte da vi fant plassene våre på tribunen, og Gud hjelpe meg så kaldt det var da vi forlot stadion i lykkerus. Vi hadde fått serieåpninga vi ønska. Og det beste av alt var at spillet til tider var glitrende

Les mer…