Engamorgen 1. juni: Mai 2018, sola skinner over Enga!

Bård Finne har scoret noen viktige mål i mai måned. Foto: VIF Media

 

Mai 2018 var en lang måned, eller i hvert fall en måned med omfattende hendelser knyttet til Vålerenga. Vi har klatret på tabellen, begynt å se et lag som fungerer sammen og spilt noen elendige omganger innimellom også.

Denne Engamorgenen starter Aperopet en ny tradisjon. I starten på hver måned vil vi oppsummere vi hva vi har skrevet om i måneden som har gått. Slik kan både skribenter og lesere få en oversikt over hva de har gjort siste 30 døgn. For vår egen del husker vi hvem vi sto ved siden av på den cupkampen i 2003, men sliter med å huske resultatene fra sist helg (eller akkurat sist helg går jo greit!).

Selv om det har vært noen få unntak, så var vi også heldige med været i mai 2018.

Første mai forberedte vi i Aperopet oss på cupkamp på Grorud og trakk fram Kasper Wikestad som en hedersmann. Og dagen etter takket vi Grorud for kampen og avansementet, mens vi begynte å se fram til kampene mot Haugesund (herrer) og Lyn (damer). Sistnevnte kamp kunne vi rapportere at hadde blåst bort og endt 1-1 den 3. mai, samtidig som vi feiret at Molde, Sogndal, Sandefjord og Viking hadde forlatt cupen. Fjerde mai spekulerte vi i om Skeid ville bli VIFs neste cupmotstander (og det ble bekreftet utpå dagen en gang), mens vi så fram til damenes kamp mot Klepp (som vi kunne rapportere om at endte med 3-0-tap dagen etter).  Samtidig kunne vi fortelle om Vålerenga-spillere i hockey-VM og i fotballens U17 EM.

Som vanlig har vi en kamprapport etter at A-laget, herrer har spilt kamp. I referatet fra 2-2-kampen mot Haugesund utpekte vi Felipe Carvalho til kampens beste spiller, og roste hvordan vi kom tilbake etter å ha kommet under et par ganger. Og videre gjennom måneden skulle det å ta poeng eller avgjøre jevne kamper vise seg som et vesentlig poeng. Dagen etter så vi litt nærmere på fraværet av folk på kamp og klagde på det. Så var tida kommet for å forberede oss til cupoppgjør mot Skeid, hvor vi også kunne gjette på hvilket lag vi skulle stille med. Vi bommet grovt, og Bård Finne ble målscorer av 1-0-målet som sendte oss videre til 4. rundekamp mot Tromsø, og Skeid ut av cupen.

Fredag 11. mai takket vi Lørenskog av, og ønsket dem alt annet enn lykke til videre. Samtidig kunne vi fortelle om U17-avansement til kvartfinale etter mål av blant andre Leo Cornic, og Aperopets Skogs deltakelse hos podcasten Pyro & Pivo. Dagen etter handlet det om skjermingen av Carvalho, at Samúel Kári Fridjónsson var tatt ut i den islandske VM-troppen og at det var klart for Sandefjord-kamp i hvalfangerbyen. Resultatet herfra kunne vi avsløre i kamprapporten, der  vi kåret Daniel Fredheim Holm til vår beste i kampen der Sam Johnsons straffemål avgjorde kampen med 1-0 i favør VIF.

Dagen etter stilte Greger spørsmålet

Så hva skjer egentlig, Vålerenga? Skal vi gå gjennom hele sesongen med helt ok resultater, men uten å spille underholdende eller overbevisende fotball? Skal vi fortsette å score bra med mål, men lekke som en sil bakover?

Mandag 14. mai kunne vi melde om at damene hadde vunnet 3-2 over Grand Bodø, at Vålerengas U-17-EM-gutter var ferdige i turneringen etter 2-0 mot hjemmenasjonen England og at det var verdt å se rekruttlagets kamp mot Arendal. På hallvardsdagen dagen etter kunne vi melde at dette oppgjøret hadde endt 1-1 i en kamp der VIF stilte med et purungt lag.

16. mai hausset vi opp oppgjøret mot Stabæk samme kveld, mens vi i kamprapporten kåret Adam Larsen Kwarasey til vår beste spiller i kampen der vi burde ledet en hel masse allerede til pause, men Sam Johnson scoret målet som ga oss 1-0-seier. Etter kampen satte vi søkelyset på Ronny Deilas voldsomme iver på sidelinja i nevnte kamp. Vi fortsatte oppsummeringen etter denne kampen med å se på hvordan tabellen har fått et skille, der Vålerenga var blant topplagene.

19. mai kunne vi oppsummere at bakgrunnen for dette starter i forsvaret. Og dagen etter kunne vi fortelle at damelaget hadde tapt igjen, før det var på tide å snakke litt om herrene i en kamprapport. Jonatan Tollås Nation ble kåret til vår beste etter at Tromsø hadde vunnet fortjent 3-0. “Hvordan er det mulig?” spurte vi oss dagen derpå, og var gretne over den elendige innsatsen.

Så var det Skeid igjen. Denne gangen for andrelaget. Og det endte med et tap. Så var det på tide å gjøre seg klar, se framover og nyte tida fram mot Lillestrøm-kampen. “Vi reiser kjerringa på lørdag” var vår tydelige beskjed 24. mai, selv om Kjetil Rekdal var ute i media og snakket om hvor dårlige publikumstall Vålerenga har, og vi gikk bak påstanden og viste at det ikke var helt sant.

Helga benyttet vi til å forberede, oppsummere (Magnus Lekven som beste spiller etter at Bård Finne hadde scoret) og feire hva en 1-0-seier 4 minutter og 57 sekunder på overtid mot Lillestrøm altså er. Dette var den fjerde 1-0 seieren denne måneden, men den føltes helt annerledes enn de forrige. Der Sandefjord og Grorud til sjuende og sist framsto som formaliteter og skuldertrekk og Stabæk var et lettelsens sukk, var dette en Seier med stor S. Eller egentlig en SEIER med store bokstaver. Ikke fordi det var LSK, men fordi det var en sånn kamp. En kjempende gladiator-seier der vinneren er i live og taperen er død.

Mandag denne uka så vi på Kanarifansens alternative virkelighetsoppfatning, mens vi tirsdag lot blikket falle på sesongen så langt. Onsdag var det blussing og pyro som var tema, mens måneden ble avsluttet med å se på hvordan Markus Nakkim og Aron Dønnum har gjort det på utlån.

Midt i dette gikk damelaget i går videre i cupen etter en 8-1-seier mot Snøgg, et lag damenes rekruttlag tapte 2-0  mot tidligere i måneden.

Det avslutter en måned der vi har tapt mot Tromsø, spilt to uavgjorte og vunnet tre kamper i serien. A-laget har gått to runder videre i cupen og med både damene og rekruttene har det vært noe opp og noe ned.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *